Innholdmarkedsføring i praksis

Mens vi markedsførere fremdeles prøver å definere begrepet “innholdmarkedsføring” viser en kjøpmann fra bygde-Norge oss hvordan det skal gjøres.

content-marketing

Innehaver av Rema 1000 på Fitjar i Hordaland,  Jan Stian Taule, vet å utnytte sosiale medier i sin markedsføring. De hjemmelagde reklameplakatene for tulipaner som “verktøysett” for“menn i parforhold” har sjarmert Facebook-brukere over hele landet.

 ”Hehe … det var en idé som plutselig falt ned i hodet mitt. Jeg skrev plakatene fort og hengte dem opp, noe som har gått på bekostning av rettskrivningen,” sier Taule til bt.no.

I slutten av januar fikk Jan Stian Taule, som driver Rema-butikken i øykommunen Fitjar i Hordaland, et lass med tulipaner som skulle selges . For å få fart på salget i gang, laget han et par plakater med beskjed om at tulipanene kan redde både parforhold og samlivet til folk.

De to plakatene har “tatt av” på Facebook og står i skrivende stund med henholdsvis 4400 og 2200 likes – og er delt henholdsvis 775 og 225 ganger. Det betyr at nærmere 400.000 mennesker har klikket på tulipanreklamen til Taule.

fh metode

Presentasjon av INNHOLDSPESIALISTEN (veldig kort!)

Dette illustrerer blant annet hvor sterk markedsføring kan være i sosiale medier – og en god idé er bedre enn tusen metoder.

Det har vært en enorm respons fra hele landet. Jeg sa til en kollega at vi skulle være fornøyd hvis vi fikk 1000 klikk. Det gikk på en time, sier han og legger til:

“Før vi la ut plakatene hadde vi 269 personer som likte Facebook-siden vår og plakatene var egentlig ment som en morsom gimmick for dem, men det tok ikke lang tid før dette spredde seg til resten av landet,” sier den 33 år gamle Rema 1000-kjøpmannen. 

Analyse

Blomstersalget sto for fire prosent av omsetningen disse dagene, så man kan vel si at det var en suksess.

butikksjef

Jan Stian Taule

Men hva er det kjøpmannen på Fitjar gjør med så stor suksess?

Først må sies at Jan Stian Taule åpenbart kjenner sine kunder og sitt publikum i sosiale medier. Han vet hvilke knapper han skal trykke på og utviser godt gammeldags kjøpmannskap.

Og så bruker han humor – som tatt rett ut av læreboken.

Jeg har tidligere skrevet om bruk av dramaturgiske virkemidler i utformingen av markedsføringsfremstøt, og Taule bruker et klassisk grep, hentet fra selveste Shakespeare, velkjent blant komikere og satirikere.

Les også: Kunsten å skape overraskende innhold

Faktisk er det akkurat dette trikset som danner kjernen i konseptet til den britiske komigruppen Monty Python.

Det å ta en sak/ting ut av sin vanlige sammenheng å sette det i en helt annen – jo mer uvanlig jo morsommere er det.

Lek med tanken, så skal du se! (Bil på tube, fisk i farger, røde bananer, osv…)

Dette har kjøpmann Taule tydeligvis pønsket ut. Det er ikke første gang han smeller til med reklame-stunt som dette.

Hva gjør du når du har et restlager med våtdrakter som er vanskelig å få solgt?

Jo, du kaller dem for something completely different,” for å sitere mestrene.

Bergensbunad

”Jeg hadde store problemer med å bli kvitt dem, men da jeg kalte våtdraktene for “bergensbunad” forsvant de fort. Det falt tydeligvis i smak hos østlendingene.”

Restlageret på 25 våtdrakter forsvant på en time.

Her er butikksjefens siste kreasjon.

smøretips 

Brød og sirkus

Jeg har også kikke på Facebook-profilen til Rema 1000 Fitjar og merker meg flere positive ting.

  • Så å si alle poster er bilder. (Biler blir i gjennomsnitt delt fire ganger mer enn noe annet innhold.).
  • Og  Rema-butikken engasjerer sine Facebook-følgere med konkurranser og fine premier. (Enkelt og greit, men det funker!).

pringle

Det var vel romerne som for cirka 2000 år siden oppdaget at “brød og sirkus” er alt som skal til for å gjøre folk fornøyd…

Taule’s tilgang på brød er nok sikret, problemet (hvis det skulle være noe) er kanskje at han har lovet flere underholdende reklameplakater i butikken.

“Det må det jo. I kampen om kundene er det viktig å gi dem noe ekstra. Men jeg merker at jeg har litt prestasjonsangst,” sier han.

Jepp, we know the feeling, Jan Stian…

.

innholdspesialsten@frodehaukenes.no

 

Visdomsord – og bilder – fra rockehistorien

Et bilde sier mer enn tusen ord, heter det. Men hvilke ord? Og på hvilket språk? Da er det enklere innen rockekulturen – der er ord som oftest unødvendig. Her er et knippe klassiske fotografier hentet fra musikkpressen, pent dandert av Division of Labor. Presents-HorizontalDivision of Labor er et amerikansk kreativt byrå som står bak mange kjente reklame og markedsføringskampanjer. Denne samlingen er hentet fra en kampanje byrået har laget for konsertarrangøren Live Nation og som for tiden kjøres over hele USA. Divison of Labor skriver på sin hjemmeside:

“Rock Paper Photo has the most amazing collection of rock photography available for sale anywhere. We were lucky enough to have full access to their archives when we created this digital poster campaign.”

God fordøyelse!

.

Se også samlingen av konsert-visdomsord fra Live Nation:

earplugs

.

Flere billedgallerier:

Innholdgalleriet

Visuelle bemerkninger

.

innholdspesialisten@frodehaukenes.no 

 

Markedsføring og personvern: Hva kundene EGENTLIG synes

Dette er en undersøkelse alle markedsførere bør merke seg: Et klart flertall av forbrukere i både Amerika, Australia og Europa er ikke komfortabel med at markedsførere overvåker deres adferd på nettet for å tilpasse reklamefremstøt og kampanjer. 

«This is another wake-up call for marketers. Consumers aren’t seeing compelling reasons to share their information.»

SDL.com

data-privacy

Faktisk svarer 57% av de spurte at de helst unngår å handle på bakgrunn av personlig tilpasset markedsføring…

sdl quo 1

Den internasjonale bransjeorganisasjonen for markedsanalyser – SDL – presenterte nylig en ny rapport i en serie undersøkelser av forbrukeradferd på nett.

Den siste rapporten,  «Marketing Data and Consumer Privacy: What Your Customers REALLY Think,« ble offentliggjort 26. februar og er baser på intervjuer med med mellom fire og fem tusen forbrukere, fordelt på tre kontinenter; Amerika, Australia og Europa (England).

Resultatene er verdt å merke seg.

SDL.com konkluderer:

* Forbrukerne er ikke komfortabel med at data om deres personlige adferd på nettet brukes til å målrette reklame mot dem.

* Markedsførere er nødt til være åpne om hva slags informasjon de samler inn og hvordan den brukes.

* Wi-Fi-teknologi og smarttelefoner gjør det enkelt å kartlegge den enkeltes adferd men forbrukerne vil vite hva det får igjen for det.

* Når nettbrukere forstår verdien, og ser en positiv effekt, av denne typen markedsføring er de villig til å dele sine personlige data.

* Sosiale medier og «Big Data» er fremdeles en gåte.

.

«Brands have quite a challenge on their hands when it comes to gaining consumers’ trust regarding personal data.» 

Ved hjelp av avansert dataverktøy har markedsførere i dag tilgang til enorme mengder data som kan brukes til å identifisere og kartlegge enkeltpersoners forbruks- og adferdsmønster.

Bransjen har omfavnet teknologien og er i ekstase over de mange nye mulighetene som kommer til syne.

Forbrukerne, derimot, ser litt annerledes på det.

 sdl 1«SDL’s new research shows that consumers worry about how marketers use their personal data

 

Frykter «backlash»

Mye har sammenheng med frykt for det ukjente, og sterkt media-fokus på personvern,  identitets- og datatyveri kan være med til å bygge opp under et potensielt tilbakeslag for merkevareprodusenter som prøver å bedre tilbudet til kundene gjennom personlig tilpasset markedsføring, skriver SDL.

sdl 8«Given the high profile media stories about identity theft, data breaches and privacy issues with large, trusted companies, as well as all of the reports regarding government agencies tracking data,  consumers are more aware of data and privacy issues than ever before.»

 

sdl quo 2

 .

Her er undersøkelsen – oppsummert i en infografikk:

sdl infog 1

.

Her er hele rapporten  –  «Marketing Data and Consumer Privacy: What Your Customers REALLY Think.» 

innholdspesialisten@frodehaukenes.no

LinkedIn: ”Gangster’s Paradise” ?

I kjølevannet av bloggposten om sosiale medier forrige uke har jeg fått en flere henvendelser fra mine kontakter i nettverket LinkedIn. Mange lurer på om LinkedIn-brukere er like utsatt for svindel og lureri som på Facebook og Twitter? Dessverre er det ting som tyder på at LinkedIn kan være det farligste av alle sosiale nettverk .

 

“LinkedIn’s membership includes executives from every company listed on the 2010 Fortune 500! This makes LinkedIn an ideal platform for cyber criminals to attack enterprise networks. Through LinkedIn, cyber criminals can build a profile of targeted enterprises.

linkedin hq

Årsaken er ganske enkel: På LinkedIn finner du toppsjefene i de fleste av verdens største selskaper og organisasjoner, deres medarbeidere, deres samarbeidspartnere og deres kontakter. For kriminelle på jakt etter verdifull – omsettelig – informasjon er LinkedIn en gullgruve.

 

Sosial ingenørkunst

Men før jeg forteller mer må jeg introdusere begrepet ”social engeneering” – eller sosial ingeniørkunst.

Dette er – enkelt forklart – kriminelle aktører (hackere) som infiltrerer sosiale nettverk, ofte for å samle inn nødvendig informasjon for å utføre et større datakupp. Disse hackerne idetifiserer nøkkelpersoner og vet nøyaktig hva slags informasjon de vil ha.

I 9 av 10 tilfeller lykkes de.

“LinkedIn’s membership includes executives from every company listed on the 2010 Fortune 500! This makes LinkedIn an ideal platform for cyber criminals to attack enterprise networks. Through LinkedIn, cyber criminals can build a profile of targeted enterprises. They can locate key people within the enterprise and target them with spam emails that would eventually place malware on their computer or steal their log-in credentials to email and other sensitive systes,”  

(Administrerende direktør Mickey Boodaei i Trusteer.com – et sikkerhetsselskap i tilknytning til IBM)

Ved hjelp av social ingeniørkunst kommer kriminelle seg på innsiden av bedrifter, organisasjoner og institusjoner, og derfra utfører de godt planlagte operasjoner som tapper offeret for alt som har digital verdi.

På global årsbasis antas det at totalverdien av stjålne digitale eiendeler nå er større en totalverdien av stjåle fysiske eiendeler.

En av de vanligste fellene kriminelle setter opp for å lure brukernavn og passord ut av folk kalles ”phishing.” Det inkluderer en falsk logg-inn side der alle tastetrykk blir avlest. Tallet på phishing-angrep via epost ligger på rund tre milliarder i året.

Et ekspriment som organisasjonen social-engeneer.org utførte blant LinkedIn-medlemmer gikk en av tre i fellen.

Les:  Beware of employees’ cheap Android phones

 

Fra falske folk til falske foretak

Vi er nå over i datakriminalitetens første divisjon. Dette er ikke for amatører. Men jeg skal prøve å gi en kort og forståelig innføring i hva det er som skjer.

Så å si alle større datainnbrudd vi har fåt vite om de siste årene har startet med en eller annen form for sosial ingeniørkunst (social engeneering).

Også her har det dannet seg en hel industri rundt som tilbyr alt fra tilpassede, mårettede LinkedIn-profiler til nettverk på flere tusen i løpet av få dager. Alt til en ganske rimelig pengesum.

Hos The Resume Center får du en skreddersydd LinkedIn-profil på 6 timer.

“The advantage of using our LinkedIn writing service is that we know exactly what to include, what not to include and what angle to use in your LinkedIn profile to ensure you’ll get found ahead of your competition,” skriver selskapet på sin hjemmeside.

Her er hele pakken:

  • Research and provide search engine optimized keywords so that recruiting managers can easily find you
  • Completely re-write your profile in the first person narrative
  • Write a profile that shows your professional personality and makes you stand out from the crowd
  • Provide an enticing summary that captures who you are, what you are doing and what you want from your career
  • Eliminate all spelling and grammar mistakes from your profile
  • Make sure your profile has calls to action so that you get contacted

bestill li

Alt for bare 53 dollar – ca 340 kroner – innen seks til 48 timer.

(Og er du ikke fornøyd får du pengene tilbake, opplyser The Resume Center).

Mottoet er like fantastisk: «Quality is paramount.»

Automatisk nettverkbygger

Når du har en flott LinkedIn-profil å vise til er neste steg å bygge opp et imponerende nettverk.

li connectionsKriminelle inflitrerer gjerne sine offres nettverk når de jakter på spesifikk informasjon.

Og det er dem som hjelper en med slikt også.

101 millioner kontakter i løpet av ”få dager.”

Det kan du få ved å melde deg på ”LinkedIn Cash Cource” hos en fyr som kaller seg Chad Kimball.

Kimball hevder å ha et dataprogram som utnytter huller i LinkedIn-systemet til masseutsendelse av invitasjoner og forespørsler.

“I’ve sent almost 12,000 messages through ONE linkedin account in past couple weeks, to very targeted prospects in one of my niches,” skriver Kimball I sin kursbeskrivelse. Han hevder at han ikke gjør noe ulovlig, men innrømmer samtidig at han bruker de samme metodene og triksene som kriminelle hackere gjør.

li cash cource“I knew folks were making great money from Linkedin (many were reporting profits in the THOUSANDS from a single Linkedin lead). But HOW WERE THEY DOING IT? Then, I finally got two guys to spill the beans. We’ll call them MR.X and MR.Y. One of them was making huge profits selling through webinars on Linkedin. The other was building databases containing thousands of leads through Linkedin exclusively. I studied their methods. I saw the results they were getting first hand. I spied on them (don’t tell) and went back to the drawing board.”

Dette får du for 977 dollar (ca 6000 kroner):

  • How to add 101 million people to your network within a few days.
  • How to use a little known area of linkedin that allows you to send bulk messages to people who have ASKED to be on your «linkedin email list.» –send THOUSANDS of messages at a time, for free.
  • Get large numbers of connection requests sent to you–people ready to buy your products and services.
  • How to send messages to members who are NOT your connections, and have them thank you for it!
  • Discover a hidden area of linkedin that will function as an autoresponder for you. Few utilize this powerful hidden function.
  • How to import email addresses into Linkedin and have it NOT count against your limit!
  • How to get almost all premium account features with a free account.
  • How to see full profiles of prospects who are outside your network.
  • Learn which part of your profile gives away your secrets to your competitors, and how to hide it. believe me your competitors are looking, you would be surprised!
  • How to join more than 50 linkedin groups.  Groups are a MAJOR way to get new leads, and your competitors are only allowed to join 50 groups. We’ll show you how you can join far more than 50, multiplying your lead generation efforts far beyond your competitors!
  • How to move your linkedin contacts to facebook and email lists quickly and profitably
  • How to add video and other rich media content to your linkedin page.
  • Change your linkedin profile from a resume to a sales letter and watch sales skyrocket!
  • How to send unlimited messages to linkedin members per day, bypassing the normal limits, for FREE. These are targeted members that you can select based on background, income level, company, geography, resume, age, (list the other criteria that you could come up with re: groups)

.

Verdens mest effektive spam-maskin

Det Chad Kimbell (og andre) driver med er ikke jakt på nøkkelpersoners sensitive informasjon.

Det ligner mer en massejakt på rike menneskers formue.

hackin li com

hackinglinkedin.com

Målrettet spamming, kan du kanskje kalle det – hensikten er å få noen til å betale for noe; en vare, en tjeneste, hva-som-helst.

Og nå introduserer jeg et nytt begrep: Salgs-leads”.

For oss som driver med markedsføring er det et kjent begrep, men kanskje ikke for alle andre.

Hvis du klikker på en annonse på nettet, eller åpner en av de mange tilfeldige søppelmeldingene du mottar på email, blir din epostadresse registrert og lagret som et ”salgs-lead.” Det betyr at du har vist interesse for produktet eller tjenesten, og du har fått status som potensiell kunde.

Slike ”salgs-leads” er svært viktig i markedsføringsøyemed, så viktig at enkelte aktører betaler store summer for listene med epostadresser til folk som har vist interesse for deres produkt/tjeneste.

Med andre ord: Det synes som om det er et stort marked for ”salgs-leads”.

Og, som et ekstra incitament, undersøkelser viser at LinkedIn-medlemmer, med mye større grad av sannsynlighet, responderer på spam.

(I gjennomsnitt er det fire ganger så stor sjanse for at en LinkedIn-bruker går i spam-fellen, sammenlignet med Facebook- og Twitter-brukere, blir det hevdet.).

li cash machine

Les :  Highest Malware Spam Rate since April 2013

.

Men her kommer det verste!

Verdens farligste sosiale nettverk?

LinkedIn har gjenntatte ganger vært utsatt for organiserte hacker-angrep, men ingen vet med sikkerhet noe om omfanget eller konsekvensene.

Både i 2010, 2011 og 2012 ble de registrert en rekke massive, målrettede angrep på LinkedIn brukere, særlig dem med tilknytning til finansindustrien.

Det største kuppet gjorde disse bandene sommeren 2012 da noen stakk av med brukeropplysningene til 6,4 millioner LinkedIn-brukere.

kill-zeusMen i ettertid har det kommet frem at disse angrepene (falske invitasjoer, falske endorsemets,  updates, upgrades, osv.) også hadde til hensikt å plante det beryktede Zeus-viruset i PC-‘ene til en nøye utvalgt gruppe profesjonelle fagfolk –  i tillegg til å stjele alle passordene de kunne få med seg.

Zeus-viruset («trojansk hest») ble oppdaget for første gang i 2008. Siden har flere nye, og enda er avanserte, varianter dukket. Sikkerhetsekspertene antar at Zeus har vært brukt i mer enn halvparten av angrepene som er registrert mot bank- og finansinstitusjoner.

Dette viruset har stadig status som et av de farligste i verden.

Med Zeus kan hackere:

  • Avlese tastetrykk
  • Ta bilde av skjermen din når du logger inn, for eksempel i nettbanken.
  • Modifisere innholdet på nettsteder.
  • Overføre innsamlet data til en fremmed server.
  • Sende ut spam-meldinger
  • Slå et selskap konkurs

1. februar 2014 oppdaget sikkerhetsekspert  hos Malcovery Security en ny variant av det notoriske Zeus-viruset – «Zeus Gameover/SpyEye» – denne gangen i en forkledning som gjør at det ikke oppdages av vanlige antivirus-systemer.

LES:  Hackers use a trick to deliver Zeus banking malware

Denne saken er i skrivende stund under etterforskning av de største IT-selskapene.

Symantec skriver på sin blogg i dag, 22 fenruar 2014:

  • «With the latest update, it seems that the C&C server has disappeared entirely for this functionality. Where they were previously sending and receiving control messages to and from the C&C, these control messages are now handled by the P2P network.»
  • «This means that every peer in the botnet can act as a C&C server, while none of them really are one. Bots are now capable of downloading commands, configuration files, and executables from other bots—every compromised computer is capable of providing data to the other bots. We don’t yet know how the stolen data is communicated back to the attackers, but it’s possible that such data is routed through the peers until it reaches a drop zone controlled by the attackers.»
  • «While these changes make the botnet more resistant to takedown, and equally more difficult to track the attackers behind it, it also provides another major benefit to the attackers…. With Zeus switching to P2P for these functions means that the site would no longer be able to produce exact Zeus C&C IP block lists.»

Enkelt forklart: Gangsterne som har skrudd sammen det nye Zeus-viruset har klart å gjemme seg i nettskyen slik at det er tilnærmet umulig å finne dem, og stoppe utbredelsen av viruset.

new zeus

Symantec.com – 22.02.2014

LES:  Zeusbot/Spyeye P2P Updated, Fortifying the Botnet

LES: New Zeus/SpyEye makes bots function as C&C servers

Zeus er en del av en klynge ondsinnet programvare, kalt ”Blackhole,” som brukes spesielt til å stjele folks bank- og kredittkortopplysninger. (Crimeware).

Programvaren har vært solgt over internettet for 1500 dollar (ca 9599 kroner) siden 2010.

Det er ting som tyder på at angrepet som nå er oppdaget er rettet mot Salesforce.com – en global plattform for lagring av brukerdata og generering av ”salgs-leads” (som beskrevet ovenfor).

«På mindre enn 10 minutter har Zeus tappet Salesforce.com for 2 gigabyte data,» forteller markedssjef Tal Klein.

Salesforce.com ble forøvrig brukt i et massivt spam-angrep på LinkedIn-brukere i 2011:

“The fraudulent LinkedIn messages take users to a salesforceappi.com domain. Despite the name, the domain has nothing to do with Salesforce.com. It was registered May 31, and the server associated with the IP address is based in Russia,” fortalte administrerende direktøMickey Boodaei hos Trusteer.com – et sikkerhetsselskap i tilknytning til IBM – i juni 2011.

«Zeus Gameover is a banking trojan that has been around for a couple of years now. It continues to be very active and as of this writing is in ASERT’s top five of tagged malware samples. This is interesting because Gameover is also a well-researched malware family. Usually the longer a family exists and the more focus the malware research community gives it, the less active the malware becomes. But, Gameover continues to be in the limelight and continues to infect and affect a large number of people and companies across the Internet,» skriver Dennis Schwartz hos sikkerhetsselskapet Arbor Networks i en bloggpost datert 12. februar 2014.

breadth_first_zeus

SPREDNING: «This graph shows how many total unique peers are at each level of the enumeration. While this certainly does not represent the entire Gameover P2P network, it does start to give an idea of its size and scope.»

LES;  Pretending to be a Zeus Gameover Bot

LinkedIn-brukere har vært mål for organisert kriminalitet før og er det sannsynligvis nå også.

To dagen etter at  Malcovery Security slo alarm om det nye zeus-viruset, 3. februar, skriver NetworkWorld.com om den prominent belgisk kryptografen Jean-Jacques Quisquater som hevder han er blitt offer for et målrettet angrep.

Quisquater er selv IT-ekspert og sier: «The malware is very clever, very difficult to detect and nearly impossible to remove… no antivirus program detects it at the moment.».

Belgieren sier også at flere av hans kolleger har vært utsatt for data-angrep.

Og – ikke minst – han hevder at viruset kom med en epost som utga seg for å være fra LinkedIn:

LES:  Prominent cryptographer victim of malware attack related to Belgacom breach

.

SLIK BESKYTTER DU DEG:

 to do

OG HVIS DU SKULLE VÆRE UHELDIG:

Hvis du får mistanke om at du kanskje har fått noe rusk i maskineriet ditt, vil jeg anbefale å ta en full sjekk. Uansett hvilket antivirus-system du har så krever infeksjoner av typen «Zeus» og lignende flere runder med forskjellige programmer før du kan være (nesten) sikker på å ha fjernet fandenskapet.

Her er en anbefalt metode i tre omganger:

1. Let og finn 

Først må du foreta en fullstendig scanning av PC-en din. Kaspersky TDSkiller har et godt rykte på seg når det gjelder tøffe viruser. Det samme har Malwarebytes (I dette tilfellet «stealth»-versjonen «Chamelon»).

Last ned her:

KASPERSKY TDSSKILLER DOWNLOAD LINK

MALWAREBYTES CHAMELEON DOWNLOAD LINK

Et tricks jeg har brukt med rimelig bra suksess er å kjøre programmet «Find Hidden Files» parallelt med Malwarebytes Chamelom. Dette er et program som gjør «usynlige» filer på harddisken din synlige.

Download @ www.securityexploded.com:

Hidden File Finder

2. Rens og reparer

Mange av de mest hardføre virusene kan gjøre store endringer i datasystemet ditt, blant annnet i Windoes Regitery. Så etter rensingen må det litt opprydding til.

Her er et par bra redskaper til det:

ROGUEKILLER DOWNLOAD LINK

HITMANPRO DOWNLOAD LINK

3. Dobbeltsjekk

Husk på at et «generisk» virus, som det heter, har evnen til å mutere seg selv og gjemme seg som en annen filtype et annet sted på harddisken din.

Derfor er det viktig å dobbeltsjekke – helst med et annet antivirusprogram enn det du startet med – for å være sikker.

Jeg kan anbefale:

ESET Online Scanner Download Link

EMSISOFT EMERGENCY KIT DOWNLOAD LINK

Til slutt: Ikke la deg skremmes bort fra dine sosiale nettverk å¨grunn av dette. Det er kanskje ikke så mye vi kan gjøre med disse «aktørene» som vi helst ikke vil ha, men det er mye vi kan gjøre i forhold til vår egen måte å ferdes på nettet og i sosiale medier.

Hvis du er LinkedIn-bruker kan du jo begynne med å se litt nærmere på LinkedIn’s egne anbefalinger i forhold til sikkerhet – her:

LinkedIn: Account Security and Privacy – Best Practices

Enda mer…

innholdspesialisten@frodehaukenes.no

NRK Radio om falske Facebook-likes – intervju med Frode Haukenes

NRK’s daglige nyhets og aktualitetsprogram, Her og Nå, følger i morgen opp LefBrain’s bloggpost fra 17. februar om falske Facebook-likes og svindel i sosiale medier.

Hør innslaget, og intervjuet med LeftBrain’s innholdsjef Frode Haukenes, via nettradio her. 

Eller klikk på bildet under. (Innslaget starter etter 37 minutter.).

herognå-18022014-573x210

Dette er bakgrunnen:

“Smarte rov-selgere og kriminelle bander er i ferd med å rive ned alt vi Internet-entusiaster har forsøkt å bygge opp de siste 10 årene. Falske profiler, trolling, piratkopierte merkevarer, identitettyveri, PC-kapring, spamming og scamming. Vi lever i datakriminalitetens gullalder. Hvis ikke det snart gjøres noen effektive grep vil dette ødelegge for oss alle og sende oss hodestups tilbake til informasjonsteknologiens steinalder.”

MER:

innholdspesialiste@frodehaukenes.no

«Sannheten» om sosiale medier

La oss bare slå fast med en gang; begreper som «sannhet,» «ekte,» og «troverdig» har ingen reell betydning i sosiale medier. I denne virtuelle verden er ingenting som det ser ut – det er en illusjon – hvem som helst kan utgi seg for hva som helst og kjøpe seg til popularitet, prestisje og promotering. For 600 dollar (ca 3700 kroner) kan du kjøpe en million følgere – det amerikanske innenriksdepartementet har kjøpt Facebook-likes for 3,8 millioner kroner (ca 630 000 dollar) for å øke sin popularitet i andre land.

«The businesses buy the Facebook likes because they’re afraid that when people go to their Facebook page and they only see 12 or 15 likes, they’re going to lose potential customers.»

WeSellLikes.com

weselllikes

Værsågod !

Nå er det på tide å våkne opp, folkens! Smarte rov-selgere og kriminelle bander er i ferd med å rive ned alt vi Internet-entusiaster har forsøkt å bygge opp de siste 10 årene. Falske profiler, trolling, piratkopierte merkevarer, identitettyveri, PC-kapring, spamming og scamming. Vi lever i datakriminalitetens gullalder. Hvis ikke det snart gjøres noen effektive grep vil dette ødelegge for oss alle og sende oss hodestups tilbake til informasjonsteknologiens steinalder.

Jepp, det er bare å ta for seg. Du kan velge på øverste hylle; utdannelse, identitet, status, bosted…. Det er fullt lovlig. Og for hvert klikk du kjøper er du med på å holde liv i en fattig familie i den tredje verden som er leid inn av selskaper som illustrert ovenfor for et par kroner i uken.

Kjøpt og betalt

klikk

The US Department of State

Du vet kanskje ikke hva en «click farm» er? Vel, det er den hurtigst voksende industrien på nettet for tiden. Ingen vet med sikkerhet hvor stor denne butikken er, men nyhetsbyrået Assosiated Press er begynt å sette søkelys på fenomenet.

Her er et sammendrag av de første avsløringene:

  • For bare 3 kroner kan du få LinkedIn-profilen din til å virke mer tiltrekkende for mulige arbeidsgivere, eller få musikken din på SoundCloud til å bli «oppdaget» av store plateselskaper.
  • De italienske forskerne/bloggerne – Andrea Stroppa og Carla De Micheli – anslår at salg av Twitter-følgere har et inntektspotensiale på mellom 250 og 2000 millioner kroner hvert år. Salget  av falske Facebookaktiviteter beregnes til minst 1200 millioner kroner i året.
  • YouTube slettet flere milliarder kontoer i 2013 etter mistenkelig stor aktivitet.
  • Facebook antar at 1,4 millioner kontoer (av totalt 1,8 milliarder) er falske.
  • Det amerikanske innenriksdepartementet, med mer enn 400 000 Facebook-fans, opplyser at de i 2013 kjøpte «klikk» for 630 000 dollar  for å øke USA’s popularitet i og utenfor USA.

.

Big business

Dette er en meget lukrativ butikk, forteller administrerende direktør i WeSellLikes.com til AP etter løfte om anonymitet. Næringsdrivende tør rett og slett ikke å la være å kjøpe disse tjenestene av frykt for å tape i konkurranse.

 

«The businesses buy the Facebook likes because they’re afraid that when people go to their Facebook page and they only see 12 or 15 likes, they’re going to lose potential customers.»

Shop Tlll You Drop

Shop Tlll You Drop

 WeSellLikes.com har nylig flyttet adressen sin «offshore» for å unngå uønsket oppmerksomhet.

Men det finnes nå tusenvis av selskaper spredt over hele verden som tjener grovt på å selge folks kontoopplysninger og privat informasjon. Til og med antatt seriøse aktører er med i runddansen.

  • BuyPlusFollowers selger deg 250 delinger på Google+  for 12.95 dollar.
  • InstagramEngine selger deg 1000 følgere for 12 dollar.
  • AuthenticHits sørger for du får 1000 avspillinger på SoundCloud for kun 9 dollar.

.

 

Klikkfarm

klikkfarmSå var det disse «klikkfarmene,» da…..

Klikkfarmer består av en lite hær med underbetalte arbeidere (i hovedsak fra fattige utviklingsland) som har til oppgave å klikke på bestemte lenker, like-buttons, etc., for sine respektive oppdragsgivere.

Det er så å si umulig for computere å skille denne virksomheten fra den reelle trafikken på nettet.

For den organiserte datakriminaliteten er det to måter å tjene penger på.

  1. Den ene metoden går ut på å leie klikkfarmer ut til  useriøse virksomheter som ønsker å ødelegge konkurrentenes digitale markedsføring slik at de selv fremstår som det beste alternativet i markedet. For 6000 kroner kan du gjøre en konkurrents markedsføringsbudsjett på 200.000 kroner fullstendig verdiløst i løpet av et par timer.
  2. Den andre metoden er å utnytte reklamedistribusjonsystemer som Google AdSense, som betale nettstedene per klikk på annonser.  Først opprettes et domene, så oppretter man en AdSense-konto og så leier man et par klikkfarmer til å klikke som gale på bannerannonsene – og penge ruller sakte men sikkert inn på svinlernes PayPal-konto.

.

.

Ifølge AP er de fleste klikkfarmene lokalisert i sør-øst asia, med Bangladesh som det store klikkfarmsenteret.

I Indonesia finner vi Ali Hanafiah som gir deg 1000 Twitterfølgere for 10 dollar – for 500 får du en million. Han betaler også 1 dollar i måneden for IP-adresser som han bruker til å generere tusenvis av falske kontoer.

 

«Today, we are living in a tight competition world that is forcing people to compete with many tricks.» 

.

Også «brukte» klikk kan selges

Det sier litt om omfanget av denne svindelen – at det nå også er et marked for klikk-tjenester som allerede er kjøpt og betalt men ikke brukt fordi kjøperen av en eller annen grunn har ombestemt seg.

«Vi har mange kunder som har kjøpt falske kontoer og senere innsett at det var en dårlig ide og trenger hjelp til å bli kvitt, dem,« sier Robert Waller i det London-baserte selskapet, Status People.

Tony Harris driver markedsføring i sosiale medier for større Hollywood-selskaper:

«Illusjonen av en massiv følgeskare i sosiale medier er ofte akkurat dét – en illusjon,» sier han.

Facebook-svindel – en enkel gjennomgang:

Les også tidligere relaterte poster fra econoTwist’s blogger:

innholdspesialisten@frodehaukenes.no

Analyse: Norge vinner 24 OL-medaljer og blir femte beste nasjon

Ja, hvorfor ikke? Økonomisk teori synes å være en gjettelek likevel så hvorfor ikke bruke den til å beregne hvem som vinner flest medaljer under de pågående olympiske vinterlekene i Sotsji. Og det har de to franske  økonomene – Madeleine Andreff  og Wladimir Andreff – gjort.

Her er resultatet:

And the winner is....

And the winner is….

Hæ!?

ol formel

Formel for beregning av medaljefordeling under et vinter OL.

Vel, enklere kan det ikke gjøres: Man tar formelen for beregning av medaljefordeling under et sommer OL, legger til snø, og vips! Så vet du hvem som vinner i vinter-OL.

Denne økonomiske beregningsmetoden har vært forsøk omlag 30 ganger før i forbindelse med sportsarrangementer, men ifølge de to franske økonomene, som underviser i statistikk og økonomi ved henholdsvis  University of Marne-la-Vallée og  University of Paris, kun i forhold til sommer-OL.

Dette er første gang noen bruker de økonomiske modellene til å beregne vinnersjansene ved et vinter-OL, understreker Andreff  og Andreff i sin rapport.

Og i et vinter-OL er det jo som kjent helt andre ting som spiller inn – først og fremst snø – påpeker sports-økonomene, som begynner sin avhandling med å slå fast at sammenhengen mellom antall medaljer og en nasjons BNP (bruttonasjonalprodukt) fremdeles er like sterk.

Men så var det dette med snø og sånt, da….

Så de to økonomene har lagt inn noe flere/andre variabler enn i sommer-formelen, deriblant effekten av å være vertsnasjon, politisk regime, mengde av snø og antall ski-anlegg.

Men jeg skal ikke holde dere på pinebenken lenger – her er de 15 beste nasjonene i de olympiske vinterlekene 2014 (med forbehold):

Countries

Medals won

in 2010

Medal wins

predicted in 2014

Lower

bound

Upper

bound

USA

37

36

33

38

Germany

30

28

26

30

Canada

26

27

25

28

Russia

15

24

21

27

Norway

23

24

22

25

Austria

16

15

14

16

Sweden

11

13

12

14

France

11

12

11

13

South Korea

14

11

10

13

China

11

11

9

13

Switzerland

9

9

8

10

Japan

5

7

6

9

Italy

5

7

6

8

Netherlands

8

6

5

7

 

winter_olympics2014

.

Jaha, så USA blir beste nasjon med 35 OL medaljer?

Jeg tror jeg skal holde meg fra flere kommentarer…

Her er hele rapporten – god fornøyelse!

h/t: freakonomics.com

Relaterte:

innholdspesialisten@frodehaukenes.no

Sannheten om digital markedsføring

Det er ikke så ofte jeg kommer over en markedsfører eller reklamemann som våger å si det som det er når det gjelder hvordan bransjen luller sine kunder inn i en tåkete forestilling om at de er nødt til å bruke millioner på digital markedsføring mens de i virkeligheten har store problemer med å dokumentere noen positiv effekt av investeringene.  Dette er definitivt en av ukens «must read»-artikler, levert av ,  partner hos  id.mngmnt.

zappa jazz

«I følge en studie fra Fournaise Marketing Group; over en tredjedel (69 %) av toppsjefer sier de har stoppet å forlange at deres markedsavdeling skal oppnå forretningsmål i noen som helst målbar form fordi de ikke klarer å bevise at deres markedsstrategier og kampanjer fører til vekst for bedriften. Den er tøff å svelge!» skriver Arve Peder Øverland i en ny blogg post.

I tillegg til å gi en god beskrivelse av hvordan tradisjonelle markedsførere (og markedssjefer) tenker, trekker Øverland frem problemet som alle vet er der, men ingen helt tør å snakke om.

øverland

Arve Peder Øverland

«Å snakke om å flytte nålen er omtrent så resultatfokusert og data orientert markedsføringsavdelingen blir. Vi sitter rett overfor foran våre kunder og sier; ”Konvertering på 1% er et godt resultat, og godt innenfor best practice”. ”Vi bør være fornøyd med 0,05 % i dette markedet, men vi kan utvide mediemiksen til å inkludere sosiale medier. Gå for mer engasjement”. Det er bullshit, og det lukter rart! Markedsføring er bransjen som er aldri er forventet å bedre seg. Vi bruker mer penger hvert år for samme resultat eller verre. Samtidig får vi stadig flere kanaler og plattformer vi bygger store konferanser til ære for, men vi forbedrer ikke resultatene vi prøver å oppnå for våre interne eller eksterne kunders penger,» skriver han.

 

«Det jeg prøver å få fram her er at vi må bli bedre til å måle det vi gjør og å analysere de målingene for så å kunne optimalisere programmene vi iverksetter. Vi må lære oss å lære!»

LES MER @ LinkedIn/Kommunikasjonsforreningen

Relaterte:

innholdspesialisten@frodehaukenes.no

Reklameopprøret er i gang!

Forbrukerne har talt. Et sted må grensen gå. Og den går åpenbart et sted i nærheten av store norske idrettsprestasjoner. De skal ikke forstyrres av irriterende reklameavbrudd. Basta! De store  OL-annonsørene – Telenor, Statoil og Toyota – har gitt TV2 beskjed om at de ikke vil ha sine reklamefilmer vist i pauser som avbryter øvelsene i OL, skriver TV2 på sine hjemmesider.

davy

(KOMMENTAR:) Dette må være en historisk dag for norske media-industri. For første gang, etter det jeg kjenner til, har publikum klart å fjerne reklamer fra kommersielt TV, rett og slett fordi de synes det er irriterende.

f-ol-1

Denne Facebookgruppen har over 90 000 fans, i tillegg er det titalls lignende sider med omlag 35 000 fans. Det er gannske mange misfornøyde TV-seere.

Sier noe om de endringer i maktbalansen som er på gang…

Jeg har heller aldri før hørt om at TV-annonsører henvender seg til et TV-selskap og ber om at reklamene deres IKKE sendes i beste sendetid.

Sentral i reklameopprøret står Facebook og andre sosiale medier. Det er også nytt.

Men det mest betenkelige er dog at public service kringkasteren – TV2 – synes å være på en katastrofal kollisjonskurs med seerne sine.

Særnorsk?

sitat-2”Det vi ser nå er en litt særnorsk debatt. Ute i verden er det veldig mange kommersielle aktører som sitter på OL-rettighetene. Vi lever av reklame, og samtidig også ønsker vi å lage gode sendinger. Men vi ønsker også å plassere reklamen riktig,” sier informasjonsdirektør i TV 2, Rune Indrøy, og mener folk må tåle at det kommer reklamepauser.

Vel, noe særnorsk fenomen er det slett ikke.  Utstyrt med ny teknologi velger flere og flere forbrukere bort reklamen i sine media-kanaler. Det er faktisk en av de mest fremtredende media-trender i øyeblikket. Særnorsk er det definitivt ikke.

Krigsrom?

Til dagbladet.no forteller Indrøy videre at TV 2 har egne ansatte som bestemmer når reklamen skal sendes.

sitat-3Vi har drillet våre folk ganske godt i plassering av reklame. Vi har et eget«krigsrom» hvor vi overvåker sosiale medier og henvendelser – og vi har satt sammen en egen gruppe som melder inn ris og ros til oss hele døgnet. Vi er veldig opptatt av å gjøre justeringer dersom det trengs, og å svare på saklige henvendelser,” sier.

Men noen endringer blir det ikke – ikke fra TV2’s side i hvert fall.

”Vi kjører som planlagt. Vi har blitt kontaktet av annonsører som gjerne vil inn i disse reklamepausene, så verden er ikke så enkel som den kanskje ser ut fra utside.Vi har fått veldig mange gode tilbakemeldinger og seertall på sendingene våre fra helgen. Det er lett å drukne i denne diskusjonen, men vi lar oss ikke stresse av dette,” sier Indrøy.

Det spørs om ikke stresset akkurat er begynt for Indrøy og hans sosiale media-soldater.

LES MER @ Left Brain Marketing Blogg

(Klikk for å forstørre)

(Klikk for å forstørre)

Relaterte :

innholdspesialisten@frodehaukenes.no

Annonser kan også være godt innhold

Her i huset prøver vi å gjøre markedsføring uten reklame. Vi tror det er fremtidens markedsføring. Men vi er ikke verre på det enn at vi gjerne innrømmer at enkelte annonser faktiske er underholdende, og godt innhold som vi gjerne deler. Sjekk dette!

epic-split

Innholdartist Jean Claude Van Damme gjør sin berømte spagat til ære for Volvo. Resultat er den mest sette bilreklamen på YouYube, noensinne. (Klikk for å se!)

Med sitt siste reklamefremstøt går/kjører Volvo nye veier og begynner å nærme seg konseptet som vi kaller innholdmarkedføring.  Og det funker! Siden videoen ble sluppet i november ifjor er den sett cirka 60 millioner ganger på YouTube.

Den har spredd seg som ild i tørr lyng i alle sosiale medier og er blitt et fenomen i seg selv.

Ifølge Volvo’s markedsavdeling er Jean Claude Van Damme’s “Epic Split” den mest sette bilreklamen, noensinne, med nesten 60 millioner visninger på YouTube.

van-damme-kicks-150x150

Klikk for flere luftige spark

Van Damme er kjent for sine luftige karatespark, men noe som dette har aldri vært gjort før.

Dette opptaket ble gjort på en lukket flyplass i Spania ved solnedgang, med hensikt å vise presisjon og stabilitet i Volvo’s styringssystemer.

Ansvarlig produsent er Andreas Nilsson. Mens musikken er det Enya som står for: “Only Time”.

Og her er resultatet i tall og fakta:

  • Delt over 6 millioner ganger i sosiale nettverk.
  • Over 10 millioner visninger på Google.com.
  • Fått omfattende mediedekning over hele verden med rundt 20 000 artikler i tradisjonelle nyhetsmedier, så langt…
  • Beregnet reklameverdi; cirka 70 millioner euro.

 

 ”The response is quite overwhelming. Sure, we were hoping for a success, but we didn’t expect it to be this big or come this fast. After all, ‘The Epic Split’ is a truck commercial,”

(Andreas Nilsson, PR-director, Volvo)

LES MER @ VOLVO TRUCKS GLOBAL

 En iPAD i foodprosessoren!?

Okay, ett eksempel til på reklame som faktisk er morsom og underholdende.

Jeg er ikke helt sikker på hva dette egentlig er tenkt å være reklame for, men foodprosessoren ser ut til å komme best ut av det…

LES MER @ Left Brain Marketing Blogg

Relaterte saker:

innholdspesialisten@frodehaukenes.no